Domstolene Mekling Tvisteloven — 24 februar 2012
Rettsmekling

Tvisteloven legger særskilt vekt på å løse rettstvister ved hjelp av mekling. Rettsmekling står her sentralt.

Partene i en rettstvist har til en plikt til enhvert tid plikt og rett til å forsøke å løse saken i minnelighet etter prosessreglene.

Rettskmekling er en av meklingsformene som er tilgjengelig for å komme fram til en løsning i saken uten å bruke større ressurser på en lengere rettslig prosess. Retten skal til enhver tid vurdere om det er grunnlag for å løse saken i minnelighet enten ved mekling eller rettsmekling. Jf § 8-1. Reglene om rettsmekling og hvordan en slik meklingsprosess er lagt opp finnes i Tvistelovens kapittel 8. Det finnes forskjellige måter og regler for å få den aktuelle tvisten løst i minnelighet. I det følgende skal det gjedegjøres for reglene og prosessen for rettsmekling.

Retten kan beslutte at det skal foretas rettsmekling i en sak. Jf § 8-3. Etter forarbeidene til bestemmelsen kan ikke rettmekling tas ut eller begjæres før etter at det er tatt ut stevning i saken. Vurderingen av om saken skal gå til rettsmekling beror på en rekke momenter som loven har opplistet. Det skal legges vekt på partenes holdning til rettsmekling, mulighetene for et forlik i saken partenes styrkeforhold og om det er gjort tidligere forsøk på rettsmekling. Hensikten ved denne vurderingen er å undersøke om saken faktisk har et løsningspotensial i en rettsmekling og om en eventuell løsning er forsvarlig. Jf § 8-3 (3) Følgelig skal det mer til for å tas ut rettsmekling i en sak hvor partenes holdninger ikke tilsier at en slik løsning skal forsøkes og hvis det har blitt gjort tidligere forsøk på rettsmekling. Det fremheves i forarbeidene at partenes holdinger er et viktig moment. Hensikten med rettsmekling er å komme til en enighet – Såledens kan ikke en rettsmekling i nevneverdig grad gi en rettslig avklaring på tvisten. Følgelig fremheves det i loven at partenes behov for en rettslig avklaring taler mot rettsmekling. Rettsmekling mot en av partens vilje kan bare skje når særlige grunner tilsier det. Jf. § 8-3 (2). Etter ordlyden i bestemmelsen skal det mye til for at retten skal beslutte rettsmekling mot partens vilje. I forarbeidene uttales det at dette bare skal skje i helt spesielle unntakstilfeller. Familierelasjoner og sektskap mellom partene er i forarbeidene nevnt som et unntakseksempel.

Etter reglene i loven kan rettsmekleren være sakens forbredende dommer, øvrige dommere eller en mekler fra domstolens utvalg av rettsmeklere. Som regel er rettsmekleren en person med juridisk utdannelse. At mekleren har juridisk utdannelse er ikke noe krav, men det oppstilles noen formelle krav til kvalifikasjoner i forskriftene til bestemmelsen. Retten kan også oppnevne rettsmekler utenfor domstolens utvalg med samtykke fra partene. Jf § 8-4 (1). Med samtykke kan det også oppnevnes hjelper til rettsmekleren. Jf. § 8-4 (1) Etter forarbeidene kan dette være hensiktsmessig der det kreves en hjelper med faglig kompetanse. Det gjelder samme krav til habilitet for meklere og hans hjelpere som for dommere. Jf § 8-4 (2). Jf. Nærmere regler om habilitetskravene til dommere finnes i domstolloven.

Gjennomføringen av rettsmeklingen skjer etter loven utenfor rettsmøter. Jf § 8-5. Følgelig er ikke møtene offentlige. Jf. Forarbeidene til bestemmesen. Etter loven bestemmer rettsmekleren framgangsmåten i samråd med partene. Etter forarbeidene skal rettsmekleren har stor frihet til å bestemme hvordan meklingen skal gjennomføres, men partene skal ta del i denne planleggingen. Det kan holdes møter med partene hver for seg eller samlet. Partene skal etter loven møte selv under rettsmeklingen. Parten kan ha med prosessfullmektig.  Mekleren skal søke å kartlegge partenes rettslige og faktiske interesser. Hensikten med denne kartleggingen er at mekleren da kan danne seg et bilde av hvordan meklingen kan skje og på hvilke områder partene kan komme fram til løsning. Mekleren kan dermed søke å kartlegge partenes interesser utover det rent rettslige. Det går fram av forarbeidene at rettsmeklingen foregår uformelt og over et begrenset tidsrom. Meklingen kan vare mellom to timer og to dager avhengig av tvisten omfang og kompleksitet. Mekleren vil i prosessen påpeke svakheter og styrker ved partenes argumentasjon. Mekleren kan også påpeke forslag til løsning. Jf. § 8-5 (3). Meklingen skal som tidligere nevnt være uformell. Følgelig kan meklingen sies å være ganske fri i sin form og det kan trekkes inn andre forhold i meklingen som ikke nevnt i stevningen. Jf. Forarbeidene. Hensikten syntes å være at partene og mekleren etter loven skal få rikelig med muligheter til å komme fram til en minnelig løsning. Videre kan det da forhandles om andre forhold enn det som er nevnt i stevningen. Dette vil jo gi partene rikelig med forhandlingskort og muligheten for å få en løsning vil dermed være langt større enn hvis det bare ble forhandlet om den konkrete saken. Mekleren fører en meklingsprotokoll som inngår i sakens dokumenter. Jf. § 8-5 (5). Rettsmekleren bestemmer om og i hvilket omfang det skal føres bevis under meklingen. Jf § 8-5 (4). Bevisføring kan imidertid ikke skje med mindre partene samtykker til dette. Bevisføring ved rettsmekling skjer normalt ikke, men det er åpnet for dette i loven for at mekleren skal få den nødvendige innsikt. Jf. Forarbeidene.

Hvis partene kommer til enighet under rettsmeklingen kan dette ansees som et rettsforlik. Dette føres inn i protokollen. Jf § 8-5-(6).

 

Av advokat Eivind Arntsen og Alexander Wagstaff

 

 

 

Related Articles

Share

About Author

Advokat Eivind Arntsen er partner i DALAN Advokatfirma i Oslo. Arntsen bistår ved rådgivning og tvisteløsning i sivile saker.

(0) Readers Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *